Hei,
Eg har fått meg ein ny blogg: http://forhundrearsidaidag.blogspot.com/
Den kjem til å bli monaleg meir aktiv enn denne. Gå inn der om du vil ha ei tidsreise til 1911...

Dagens ord, 24. juni 2011: populismeoffer

Dagens ord er populismeoffer. Eit populismeoffer er ein person som har latt seg lure til å stemme på eller arbeide for eit populistisk parti. Dette ordet har eg ikkje funne noko belegg for på Google, så alt tyder på at eg har funne det på heilt sjølv! Ta det og bruk det om du vil.

Har ikkje blogga så mykje i det siste, men om veret vedvarer som no, kan det nok hende det blir meir.

Dagens ord, 15. mai 2011: manndommelighet

Dagens ord er manndommelighet eller manndommelegheit. Det er et ord som det falt meg inn å bruke om den slags mannestil som anbefales her: http://www.lenetonnessen.no/gutter-les-hva-som-er-turn-off/

Som vanlig viser det seg med litt googling at jeg ikke er den første til å bruke et slikt innfallsord, og det er iallfall ett treff på det: www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=28436.0;wap2

Det er også noen få treff på manndommelig. Det ser ut til at ordet ganske enkelt brukes som en fornorska versjon av maskulin/maskulinitet. Det kan kanskje være greit, det. Jeg er helt for fornorsking. Men med så få forekomster er det ikke særlig hevd for det, og hvis du vil bruke det på en litt annen måte, står du fritt. Lykke til.

Har ikke skrivi så mye her i det siste, men håper å få litt mer fritid framover nå. Har også tenkt å begynne med litt mer allmenne betraktninger, som det kanskje er lettere å få interesse for enn dissa språkgreiene. Men skal ikke legge vekk språket, heller. Følg med hvis du gidder.

Dagens ord, 20. september 2010: trollhjemmel

Dagens ord er trollhjemmel/trollheimel.

Dette ordet fant jeg tilfeldigvis ved Google-søk. Dessverre ser det ut som det bare er noe som kommer fram når man orddeler kontrollhjemmel/ kontrollheimel. Men jeg likte det så godt at jeg synes det bør ha en egen betydning.

Trollhjemmel/trollheimel er f.eks. noe du har når du går julebukk. Julebukker har tradisjonelt noe videre grenser når det gjelder oppførselen, spesielt hvis de ikke får noe godt. Det samme gjelder vel halloween i våre dager. Du har rett og slett rett til å oppføre deg som et troll.

Noen nettforum har liberale og greie moderatorer, hvis de har noen i det hele tatt. Andre steder er moderatorene strengere, særlig hvis debattantene kommer litt på avveie i forhold til forumets tema. De kan oppføre seg som troll, og sabotere diskusjonen, m.a.o. de har trollhjemmel/trollheimel.

Hvis du har andre forslag til hva trollhjemmel kan bety, setter jeg pris på om du foreslår det her.

Foranstilt eiendomspronomen.

Vel, det er ikke meninga at dette skal være et irritasjonsforum. Det er bare det at jeg er litt lei av å se «Min Datamaskin» og «Mine Dokumenter» når jeg sveiver i gang Windows-kverna mi. For min del har jeg omdøpt dem til «Groovergrub V» (alle maskinene mine har hatt navnet Groovergrub) og «Dokumenter». Det kan gjerne du gjøre også, altså bytte navn på de to lokalitetene. Bare å klikke én gang i navnefeltet og skrive inn det nye. Ingen sak. Mitt forslag er: «Datamaskinen min» og «Dokumentene mine». Årsak: på norsk brukes foranstilt eiendomspronomen for å understreke, skape ettertrykk, slik jeg gjør aller først i den foregående setningen. Formene med etterstilt eiendomspronomen høres mer naturlig og flytende ut, ikke sant?

Grunnen til at det har blitt slik i Windows er nok hovedsakelig at oversetteren har slurva. På engelsk heter det jo «My computer» og «My documents». Da er det jo kjapt og greit å bare oversette ord for ord, ikke sant? Men altså feil, fordi den nøytrale formuleringa på norsk er med etterstilt pronomen. Det er også mulig at oversetteren kan ha latt seg påvirke av reklamespråket, der det florerer med foranstilte eiendomspronomen, mye på grunn av dårlig oversetting fra engelsk, tysk, fransk, svensk, dansk eller andre nære eller fjerne språk som bruker slike foranstilte pronomen.

Dessuten er reklamebransjen tett besatt med folk fra slike samfunnslag som ennå holder dansk høyt i hevd, nesten 200 år etter dansketida. Med dansk blir det liksom mer høytidelig og fint, derfor får vi slike ting som «Ditt Apotek», «Ditt Distrikt», «Ditt Kontor AS», «Min nettside», «Mine blogger» etc.

Der er jeg uenig. Jeg synes det er norsk som er fint. Dette reklamespråket blir oftest nokså oppstylta og uskjønt, og jeg benytter de anledningene jeg har til å reservere meg mot det. Du reagerer kanskje ikke så veldig akkurat på det der med «Din datamaskin» og sånt, du er jo så vant med å se det. Men prøv å ta det i munn. Du ville ikke sagt det slik i en vanlig, nøytral setning, ville du vel?

Det at vi på norsk kan stille eiendomspronomenet foran for å understreke er et effektivt og bra virkemiddel som vi mister hvis vi misbruker det. Ta derfor vare på det etterstilte eiendomspronomet vårt, snakk og skriv norsk naturlig og flytende og kast det oppstylta reklamespråket i søppelkassa.

Nynorsken, bør han innskrenkast eller utvidast?

Nynorsk var eigentleg meint som eit skriftspråk for heile folket. Men nynorskens far Aasen konsentrerte seg om språket i nordvest sidan han meinte det var mindre besudla av utanlandsk påverknad. (For ikkje å nemne at han var frå landsdelen sjøl.) Dermed blir språket framandt for dei mange som ikkje har palatalisering, som brukar andre pronomen, som har kort vokal i ord som koma og vera m.m.

Inntil 1940-talet hadde nynorsk likevel stor framgang og nærma seg 50 % av skulekrinsane på det meste, ettersom riksmålet var endå meir framandt for dei fleste. Men fienden heldt seg ikkje i ro. Bokmålet blei vedtatt i 1929 og for å redde situasjonen, vedtok dei ei reform i 1938 der dialektformer fekk innpass òg i bokmålet. Med dette blei bokmålet liggande nærare talemålet enn nynorsken for mange, og utviklinga snudde.

I dag er nynorsken for det meste innskrenka til dei områda der han ligg nære talemålet. Og dei som har språkmakt i landet streber etter å innskrenke han endå meir. I 2002 blei ein rad aust-, nord- og midtnorske former fjerna med grunngjevnad at dei var lite i bruk, og i dag pågår eit liknande arbeid. Kva hensikt kan det vera med dette anna enn å gjerde inn nynorsken i kjerneområdet sitt? Med stadig færre brukarar kan det så bli på tale å avskaffe sidemålet og senke nynorskprosenten i media. Og kor lengje kan vi leva med eit eige skriftspråk for nokre få bygder på vestlandet?

Kunne det ikkje i staden vera ein idé å utvide nynorsken? Bokmålet er i dag på veg i konservativ retning, etter fleire tiår med hardt press frå ei overklasse som drøymer seg attende til den gode dansketida. I 1981 avskaffa dei fleire av reformene frå 1938, og i 2005 kom ein ny runde der m.a. den kløyvde infinitiven, som brukast i aust- og midt-Noreg, men ikkje på vestlandet, måtte gi tapt. Altså fjerner bokmålet seg frå talemålet att, så kvifor ikkje nytte høvet til å gå på offensiven? Mi tilråing: Ikkje ta ut perfektum på -i, presens på -er, adjektiv på -lig og ord som møbla, skoa, hennes, annen — og vurder å ta inn, som klammeformer, jeg, ikke, hva og hel, til dømes. Då kan vi kanskje få eitt norsk skriftspråk for heile landet ein gang.

Bad, gav, drog og stod.

Stumme konsonanter er et kjent fenomen i norsk. Det innebærer at skriftspråket inneholder symboler for lyder som ikke finnes i talespråket. Setningen «Det er tørt på torget» vil de fleste uttale med bare 3 t-er, for eksempel (og bare en av dem er en rein dental t). Hvorfor trenger vi de to stumme t-ene? Vel, det er allerede et ord «de». Det uttales som «di», men skrives altså slik at det kan forveksles med det påpekende pronomenet. Den andre t-en kan derimot tas bort uten noen slik fare for forveksling, når vi ser bort fra en stort sett utgått dativform. Likevel beholder vi den, mest fordi vi ikke har tradisjon for å klare oss uten.

Disse stumme konsonantene gjør det tyngre å lære språket, både for innfødte som skal lære å skrive det og utlendinger som skal lære å snakke det ved hjelp av skrevne lærebøker. Og for å komplisere problemet ytterligere er det noen som foretrekker å legge til ekstra konsonanter som ikke er en del av ordet, men som er tatt med for å vise til en sammenheng med andre ord som de er beslekta med, for eksempel gav <> gave, eller nynorskens sjølv <> sjølve. Her har det imidlertid heldigvis oppstått en alternativ tradisjon med å skrive dem uten disse ekstra konsonantene, altså ba, ga, dro og sto, samt sjøl. Altså har vi valget. Har vi ikke nok stumme konsonanter allerede? I søpla med bad, gav, drog og stod.