Dagens ord er «ord».
Ord er et hjemlig ord, et arveord. Det har en veldefinert betydning, men brukes også metaforisk, ikke minst i religiøs sammenheng. Dette skyldes kanskje helst evangelisten Johannes, som mente at alt hadde opphav i ord, at ordet var Gud og at det kom før alt annet som er. Når Gud taler, skaper han, det er vel noe man kan lede ut av dette.
Religiøse bruker ofte ordet ordet om sjølve religionen. Når man drar ut og misjonerer, snakker man om å bringe ordet ut til uopplyste folkeslag. Dette henger kanskje mye sammen med at den kristne religionen forbindes med et trykt bokverk som inneholder en masse ord, mens ordet oftest ikke har hatt slik fysisk form i de religionene man har prøvd å erstatte.
Folk flest har det også med å skape, og mye av denne skapinga gjøres med ord. Oftest brukes de nok til mer trivielle meddelelser eller meningslaust prat, men det er ikke tvil om at ord har kraft. Ordmobbing brukes til å etablere rangorden i kameratflokker og andre flokker, og kan være vel så effektiv som fysisk mobbing. Rykte og gjetord kan virke både ødeleggende og opphøyende. Et ord fra en mektig og/eller respektert person kan veie tungt, mens en mindre mektig eller respektert kan se orda sine flagre hjelpeløst bort med vinden.
Ordet ord brukes mye i sammensetninger og faste uttrykk med mer eller mindre overført (metaforisk) betydning, f.eks. holde ord, ta/komme til orde, gripe ordet, bevingede ord, ord for ord, ordrett, ordgrann, ordspill, ordspråk, ordkløyver, ordblind, ordelag, ordfattig, ordflom, ordfører, ordgyter, ordkvass, ordløs, ordrik, gjetord, nøkkelord, m.fl. Kommer du på flere?
Ordet skrives likt på alle de skandinaviske språka, men uttales forskjellig. På det norrøne fellesspråket vi hadde i Skandinavia for 1000 år sida, skriver vi det orð. Den siste bokstaven står for en stemt dental frikativ, altså en vislelyd vi lager med tunga mot tennene, som i engelsk that, this.
Denne lyden har vi ikke lenger på norsk, iallfall i edru tilstand. Mange steder har den gått over til en stemt dental plosiv, en lukkelyd som vi lager med tunga mot tennene, og som vi vanligvis skriver med d. Men i slutten av ord faller den som regel helt bort, slik at ordet ord bare har to lyder på moderne norsk, der den andre er enten en alveolar flikk, altså en vanlig kort r-lyd, eller en retrofleks flikk, der tunga trekkes litt lengre tilbake enn for en r – dette kalles også tjukk l.
På svensk har i stedet r-en falt bort, men den før den døde, rakk den å påvirke d-en slik at lukkelyden ikke blir reint dental, men retrofleks. Også her trekkes tunga litt mer tilbake. På dansk har ordet gått over til en rein vokalsammensetning, som kan høres ut som «oå». Islandsk har ennå omtrent samme uttale som norrønt, men færøysk har mista frikativen, akkurat som norsk. Dessuten har o-en blitt diftongisert slik at uttalen blir omtrent som «åor».
Det samme ordet brukes også av de germanske brødrene våre lenger sør, men da i litt andre former. En rekonstruert urgermansk fellesform er *wurða-. Stjerna foran betyr at den er rekonstruert, og bindestreken etterpå betyr at det kan ha vært noe der som vi ikke kjenner til. Da er vi ca. 2500 år tilbake i tid.
Vi finner det igjen i engelsk word, nederlandsk, afrikansk og flamsk woord, tysk Wort og ripoarisk woot, for eksempel, og i historiske former som gotisk waurd.
Men vi germanere er ikke de eneste som bruker dette ordet om ord. Går vi enda lengre tilbake, omtrent dobbelt så lenge, kommer vi til den fellesindoeuropeiske rotformen, som kan rekonstrueres til *wrdho-, der r-en er en stavelsesbærende konsonant, altså en konsonant som fungerer som vokal eller kjerne i stavelsen wr, og dh står for en aspirert d, altså en d som følges av en h-liknende pustelyd.
Denne rotformen finner vi også etterkommere av i Baltikum. For eksempel heter «ord» på latvisk vārds, og i gammelprøyssisk, et beslekta språk som døde ut på 1700-tallet, heter det wirds. Litauisk har vardas, som betyr navn. Et polsk ord for ord, wyraz, kan være lånt enten fra germansk eller ett av disse språka. Også fra keltisk område er ordet kjent. Gammelirsk er en eldre form av irsk som finnes i skrifter fra det 6. til det 10. århundret. Der forekommer ordet fordat, som betyr «de sier».
Ved sida av *wrdho- finnes det også en sideform *werdho-, der e-en er stavelsesbærende, og den ligger til grunn for latin verbum, «ord», som jo også er et kjent lånord i norsk.
Både *wrdho- og *werdho- er substantivformer av verbet *wer-, «si, tale». Dette finner vi igjen i russisk som врать (vrat), «juge, vrøvle», gresk είρω (eíro: – der o: betegner en lang o), «jeg sier» og ρητωρ (re:to:r), «taler», et annet kjent lånord, og dessuten avestisk (et gammelt persisk språk som er kjent fra Avesta, parsernes hellige bok) urva:ta (mangler dessverre font her, men se http://www.omniglot.com/writing/avestan.htm), «bestemmelse, bud» og hetittisk (språket til hetittene, som hadde et imperium med basis i Lilleasia i det 14. og 13. århundret f.v.t.) 𒌋𒅕𒄿𒄿𒀀 (werija), «rope».
Lengre tilbake ser det ikke ut til at vi kommer med dette ordet. Men det kan vel ikke utelukkes at det kan ha et visst slektskap med den indoeuropeiske rotformen *wed-, «snakke, synge, skjenne» som har etterkommere i gresk, sanskrit, hetittisk, tokharisk A og B og flere slaviske og baltiske språk. Her kan vi trekke sammenlikninger med ord i altaisk, uralsk, dravidisk og eskimo-aleutisk som har liknende form og betydning. For å finne en felles urform her må vi tilbake til istida, og da kaller vi det eurasisk, med en grunnform som kan rekonstrueres til *watV-, «snakke», der V står for en ukjent vokal. Mer om dette på http://starling.rinet.ru/.
På andre språk brukes det andre ord for begrepet ord. Ta for eksempel albansk fjala, arabisk كلام, aragonsk palabra, armensk բառ, aserbajdsjansk söz, asturiansk pallabra, baskisk hitz, bretonsk ger, bulgarsk дума, estisk sõna, finsk sana, fransk mot, galicisk palabra, gan 詞, georgisk სიტყვა, haitikreolsk mo, hebraisk מילה, hindi शब्द, hviterussisk cлова, indonesisk kata, irsk focal, italiensk parola, jakutisk өс, japansk 語, katalansk paraula, kinesisk (mandarin) 單字, koreansk 낱말, kroatisk riječ, kurdisk peyv, litauisk žodis, makedonsk збор, malagassisk teny, malayalam (kairali) വാക്ക്, malayisk kata, maltesisk kliem, oksitansk mot, ossetisk дзырд, papiamento palabra, persisk واژه, polsk wyraz, portugisisk palavra, quechua rimi, rumensk cuvânt, russisk слово, samogitisk žuodis, serbisk реч, siciliansk palora, slovakisk slovo, slovensk beseda, spansk (kastiljansk) palabra, swahili neno, tagalog salita, tamil சொல், telugu తెలుగు పదాలు, thai คำ, tsjekkisk slovo, tyrkisk kelime, ukrainsk cлово, ungarsk szó, urdu لفظ, vallonsk mot, vietnamesisk từ, walisisk gair, waray-waray pulang, yiddisch ווארט, og mange flere. Hvis du kjenner noen som mangler her, er det bare å si fra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar