Dagens ord er nordmann. Det er sammensatt av nord og mann, ikke så mye å si om det. Det er betegnelsen på folk som bor i Norge, eller som er norske statsborgere, eller som har norske foreldre, forfedre, som er glad i det norske fotballandslaget, Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, Gro Harlem Brundtland, fredsprisen, nordsjøolja og alt annet som er spesielt for Norge. Islendingene kaller oss forresten østmenn, det kan være noe å tenke på.
Det er noe magisk ved det å være nordmann. Det er i det hele tatt noe magisk ved det å ha en identitet. Det ligger djupt forankra i flokkdyrinstinktene våre, derfor blir det magisk, irrasjonelt. Alt trenger ikke å være logisk og rasjonelt i tilværelsen. Men jeg lurer på om vi egentlig trenger denne nasjonaliteten så veldig, eller andre gruppeidentiteter som religion, fotballklubber m.m.
Svært mange deltakere i debatten om folk av andre gruppeidentiteter, blant annet de av dem som bosetter seg i Norge, går inn i den med nokså stereotype fordommer om grupper som pakistanere, muslimer og så videre. Det å ha fordommer mot andre grupper hører med til mekanismen ved det å ha en gruppeidentitet, slik har det vært siden før steinalderen. Siden fordommene dine hører med til din egen gruppeidentitet, blir det et stort og vanskelig skritt å kvitte seg med dem, og det skjer svært sjelden at de som går inn i en slik diskusjon kommer ut av den med færre fordommer enn før.
Men hva skal vi gjøre egentlig? Kan vi etnisk rense landet eller hjemstedet vårt eller verdensdelen vår slik at det bare blir én gruppe igjen? (Og hvor lang tid tar det da før vi deler oss i grupper igjen?) Eller skal vi knytte oss sammen i stedet for å sperre oss inne i disse gruppene våre?
Forslag til eksperiment: Si noe pent til en muslim i dag. Omfavn en United-supporter. Hør etter om du kan finne noe du liker i en musikksjanger du hittil ikke har hatt sansen for. Skryt av landet eller språket til en utlending. Lur på hva du ville gjort hvis du hadde vært tilhenger av et annet parti enn det du er. Synes du det høres dustete ut? Men hva har du å tape på det?
Det at vi på død og liv skal ha så mye konflikt i det moderne samfunnet er egentlig også bare lureri fra instinktene våre, som vil ha oss til å strides mer når folketettheten øker. Vi trenger instinktenes magi i hverdagen, men vi trenger også litt fornuft å styre dem med.
